Kunnskapshull i behandlingsforskning - angst og depresjon

Brynhildur

I 2019 er redaksjonen i Håndboka i gang med et spennende prosjekt der formålet er å analysere kunnskapshull i behandlingsforskningen for angst og depresjon. En del av dette arbeidet involverer å innhente forslag fra klinikere og unge selv om hvilke forskningsspørsmål de gjerne skulle hatt svar på.

Nettskjema for spørreundersøkelsen finner du her:   

Når det gjelder forskning på effekter av behandlinger har det ikke alltid vært vanlig å innhente brukernes og klinikernes perspektiver. Ofte er det heller ikke tatt hensyn til om temaet allerede er forsket på, og hva som er de viktigste kunnskapshullene. Viktige spørsmål kan dermed stå ubesvart, og forskningsmidler blir kanskje ikke brukt der det er størst behov. Brukermedvirkning i forskning handler om å dele kunnskap og erfaringer om ulike utfordringer som klinikere og pasienter opplever. Slik medvirkning legger grunnlag for mer relevant og praksisnær forskning. Kunnskapsoppsummeringene som blir utarbeidet i håndboken gir oss et overblikk over hva vi vet, men også hva vi ikke vet. Dette kalles kunnskapshull i forskningen.

 

Angst og depresjon er blant de hyppigst forekommende psykiske lidelsene hos barn og unge i Norge. Det er dermed et stort behov for kunnskap om effektiv behandling. Det finnes mange behandlingsformer som blir benyttet for angst og depresjon hos barn og unge. Eksempler er psykologisk terapi, medikamenter og andre tiltak som fysisk aktivitet og miljøterapi. Med hensyn til pasientsikkerhet bør behandlinger som tilbys barn og unge ha dokumentert effekt. Oppsummert forskning, i form av systematiske oversikter av god kvalitet, er den tryggeste kilden til slik kunnskap.

 

I 2019 er redaksjonen i Håndboka i gang med et spennende prosjekt der formålet er å analysere kunnskapshull i behandlingsforskningen for angst og depresjon. En del av dette arbeidet involverer å innhente forslag fra klinikere og unge selv om hvilke forskningsspørsmål de gjerne skulle hatt svar på. Prosjektet er inspirert av metodikken utviklet av James Lind Alliance. Metoden innebærer at både pasienter og klinikere  involveres i prosessen med å prioritere forskningsspørsmål. Arbeidet vil resultere i en prioriteringsliste med forskningsspørsmål til inspirasjon for forskere og organisasjoner som finansierer forskning. 

 

    Hvis du vil vite mer om prosjektet send oss en epost


(1) Chalmers I, Glasziou P. Avoidable waste in the production and reporting of research evidence. Lancet (London, England). 2009;374(9683):86-9.

(2) Ioannidis JP. The Mass Production of Redundant, Misleading, and Conflicted Systematic Reviews and Meta-analyses. The Milbank quarterly. 2016;94(3):485-514.

(3) Reneflot A, Aarø LE, Aase H, Reichborn-Kjennerud T, Tambs K, Øverland S. Psykisk helse i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2018. 

(4) Helse og omsorgsdepartmentet. HelseOmsorg21: Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Oslo: Departementenes servicesenter; 2014. 

(5) Chalmers I, Bracken MB, Djulbegovic B, Garattini S, Grant J, Gulmezoglu AM, et al. How to increase value and reduce waste when research priorities are set. Lancet (London, England). 2014;383(9912):156-65.

(6) Cowan K, Oliver S. The James Lind Alliance Guidebook. London, UK: NHS National Institute for Health Research; 2018

 

05.06.2019  

Kontakt:


Astrid Dahlgren

Seksjonsleder


412 94 057

astrid@r-bup.no

Les mer om Astrid


Brynhildur Axelsdottir

Seniorkonsulent/Biblioteksleder


988 23 790

brynhildur.axelsdottir@r-bup.no

Les mer om Brynhildur

Les mer:

Ja Nei

Så bra! Din tilbakemelding er registrert.

Send